Logo Bank Norwegian Branch of NOBA Bank Group
Logg inn
KredittkortLånSparingForsikringerKundeserviceOm oss
En mann i mørkeblå skjorte diskuterer privatøkonomi med to personer ved et glassbord.

Nedbetalingstid – hva lønner seg for deg?

Når du tar opp et lån, er valget av nedbetalingstid en viktig beslutning. Det kan nemlig påvirke din økonomiske situasjon både på kort og lang sikt. I denne artikkelen forklarer vi hva nedbetalingstid på lån er, hvordan det påvirker kostnadene dine – og hva som kan lønne seg for deg i ulike situasjoner.

Hva er nedbetalingstid? 

Når du tar opp et lån – enten det er studielån, boliglån eller forbrukslån – blir du enig med banken om tiden du kan bruke på å betale tilbake lånet. Denne nedbetalingstiden, også kalt løpetiden, er med på å påvirke hvor mye du må betale hver måned og totalt for lånet.  

Lengden på nedbetalingstiden vil variere ut fra type lån og størrelsen på lånet. Et boliglån har ofte en nedbetalingstid på maks 25–30 år. Ved opprettelse av et boliglån tar banken som regel sikkerhet i huset eller leiligheten din, i tilfelle du ikke skulle klare å betale tilbake lånet. Når det gjelder usikrede lån, for eksempel et forbrukslån, er nedbetalingstiden betraktelig kortere. I Norge er det lovbestemt at et forbrukslån kan ha maks nedbetalingstid på 5 år, mens et usikret refinansieringslån kan betales ned over opptil 10 år.  

Når du skal ta opp et lån, er det viktig at du er bevisst på nedbetalingstiden. Kort forklart kan vi si det slik: 

  • Med kort nedbetalingstid må du betale mer per måned, men totalkostnaden for lånet blir lavere. 
  • Med lang nedbetalingstid er månedsbeløpet lavere, men totalkostnaden for lånet blir høyere. 

Forutsatt at du betjener lånet som avtalt, vil lån med kort nedbetalingstid altså koste deg mindre totalt, ganske enkelt fordi du ikke betaler renter over lang tid. Totalkostnaden for et lån med lang nedbetalingstid blir imidlertid høyere, fordi renten du betaler til banken for å låne pengene, løper over en lengre periode. 

Kort eller lang nedbetalingstid – fordeler og ulemper 

Det er flere ting som påvirker hvor lang nedbetalingstid du bør velge. Noen ganger lønner det seg å betale ned lånet så fort du kan, mens andre ganger vil et lån med lengre løpetid være det mest fornuftige for økonomien din. Vi har tross alt alle forskjellige forutsetninger for hvor mye vi er i stand til å betale hver måned. Før du låner penger, må du derfor finne ut hvor store avdrag du kan betale i måneden og samtidig klare å betale andre regninger i hverdagen. 

Kort nedbetalingstid

Lån med kort nedbetalingstid er lån som du betaler ned relativt raskt, for eksempel billån eller forbrukslån. Nedbetalingstiden for billån er på inntil ti år hos de fleste banker, mens for forbrukslån er løpetiden på maksimalt fem år. 

Lån med kort nedbetalingstid kan være et godt valg hvis du har evnen til å håndtere høyere månedlige avdrag og ønsker å bli gjeldsfri raskere uten å betale for mye renter over tid. Kanskje du ønsker å kjøpe noe som du ikke klarer eller ønsker å betale her og nå. Eller kanskje du forventer en lønnsøkning, arv eller reduserte utgifter på andre områder i nær fremtid? Da kan slike lån være til god hjelp for å betale en kostnad du vet du har råd til å betale over tid.  

En ulempe med denne typen lån er at de ofte har høye rentesatser. Siden rentesatsen er høy, vil kostnaden på lånet stige mye hvis du øker nedbetalingstiden. Her er et eksempel fra lånekalkulatoren vår:

Du skal låne 150 000 med en effektiv rente på 12,58 %. Hvis du velger å betale ned over 3 år, vil månedsbeløpet ligge på 4976 kroner, og den totale prisen på lånet blir 179 125 kroner. Hvis du derimot utvider til 5 år, blir månedsprisen du betaler, redusert til 3328 kroner, mens det totale lånebeløpet blir 199 688 kroner. 

Fordelen med et lån med kort betalingstid er altså at totalkostnaden for lånet blir mindre, siden du betaler mindre i renter over tid. Ulempen er imidlertid at de månedlige avgiftene er høyere, noe som kan hindre at den økonomiske kabalen går opp i hverdagen. Det kan derfor lønne seg å betale ned slike lån så raskt som mulig, men pass på at det ikke skjer så raskt at du får problemer med å betjene lånet. Da kan du nemlig motta tilleggsgebyrer som gjør at lånet totalt sett blir dyrere enn med lengre nedbetalingstid. I tillegg kan du risikere betalingsanmerkninger.  

Du kan lese mer om de forskjellige lånetypene fra Bank Norwegian, en filial av NOBA Bank Group, her.

Lang nedbetalingstid

Den vanligste lånetypen med lang nedbetalingstid er boliglån, som du ofte betaler på over lang tid. Standard nedbetalingstid for boliglån ligger på 25 år, men de fleste banker tilbyr inntil 30 år, og du kan også velge kortere perioder hvis du har mulighet til det.  

Unge boligkjøpere velger ofte så lang nedbetalingstid som mulig, noe som gir dem lavere månedlige kostnader. Grunnen til dette kan være at man er i etableringsfasen og har mange kostnader knyttet til for eksempel møbler, barn og bil. I tillegg har man kanskje akkurat begynt i arbeidslivet og har en relativt lav lønn. I en slik situasjon er det for mange derfor ofte viktigere å redusere de månedlige kostnadene enn å spare tusenlapper på sikt.  

Fordelen med lang nedbetalingstid er altså at du får et lavere månedsbeløp å forholde deg til, noe som kan gi deg en litt romsligere økonomi i hverdagen. Ulempen er imidlertid at lånet totalt sett blir dyrere, siden rentene akkumuleres over tid.

Hva er realistisk og best for deg?

Uansett om du skal ta opp et boliglån eller forbrukslån, er det viktig at du vurderer lengden på nedbetalingstiden basert på hva du har mulighet til, og hva som blir best for deg i lengden. Er du i starten av jobbkarrieren og mest sannsynlig kommer til å få bedre råd etter hvert, kan du kanskje tåle en litt høyere totalkostnad for at du skal kunne betjene lånet på en mer fleksibel måte, med en lavere månedskostnad og lengre nedbetalingstid. Nærmer du deg derimot slutten av karrieren og har jobbet deg opp en god inntekt, vil det kanskje være smart å velge en kortere nedbetalingstid, slik at du ikke får problemer den dagen du pensjonerer deg. 

Hvis en høy månedskostnad går ut over hvordan du lever, eller du stadig bekymrer deg over å klare å betale hver måned, vil det med andre ord ofte være bedre å velge en litt lavere månedskostnad mot et høyere totalbeløp. Husk at det også er mulig å tilpasse nedbetalingstiden senere, hvis du kommer i en bedre økonomisk situasjon og kan betale mer hver måned.  

I den andre enden av skalaen vil det heller ikke være smart å velge lange nedbetalingstider for stort og smått fordi det kjennes komfortabelt i øyeblikket. Disse kostnadene kan fort hope seg opp og bidra til å sette deg i en dårligere økonomisk situasjon enn hvis du prioriterte å betale litt mer i starten av låneperioden. 

Et godt tips er å lage en plan og sette opp et budsjett for hvordan du ønsker å nedbetale lånene dine. Det kan bidra til å gi deg bedre oversikt over økonomien din og hjelpe deg å betale ned gjelden raskere. Ser du at du har penger til overs på slutten av måneden, kan du bruke disse på å betale ned ekstra på et lån og dermed redusere nedbetalingstiden. Dersom du har flere lån, er det alltid lurt å betale ned lånet med høyest rente først, altså det dyreste lånet du har, og så jobbe deg nedover. 

Få bedre oversikt med refinansiering av lån 

Livet endrer seg, og det kan plutselig oppstå situasjoner som påvirker den økonomiske situasjonen din. Du kan for eksempel få en ny jobb med høyere lønn, bli permittert, få barn eller møte uforutsette utgifter som kan påvirke evnen din til å betale ned gjelden din slik du hadde tenkt. Ved å tilpasse nedbetalingsstrategien i henhold til disse endringene, kan du derimot sikre at du fortsatt beveger deg mot dine økonomiske mål. 

Et godt tips er å gjennomføre regelmessige gjennomganger av økonomien din. Sett av tid minst én gang i året for å evaluere den økonomiske situasjonen og nedbetalingsplanen din. Spør deg selv om den nåværende planen fortsatt er den beste for deg. Har det skjedd endringer i inntekt eller utgifter som gjør at du bør justere nedbetalingsstrategien? 

Betaler du høye renter på kredittkortlån og andre smålån og føler at du er i ferd med å miste oversikten, kan du både spare penger og gjenvinne kontrollen gjennom refinansiering. Det betyr ganske enkelt at du samler alle smålånene dine til ett lån. Dette kan gi deg bedre betingelser, både i form av lavere rente og færre gebyrer, samtidig som du får én faktura å forholde deg til. 

Søk om refinansiering hos Bank Norwegian her.

Oppsummering

Som vi har sett i denne artikkelen, er nedbetalingstiden på lånene dine med på å påvirke hvor mye du må betale i måneden og totalkostnaden for lånet. Kort nedbetalingstid kan bety lavere totalkostnader, men høyere månedlige avdrag. På den annen side kan en lengre nedbetalingstid gi lavere månedlige utgifter, men totalt sett høyere lånekostnader på grunn av rentene som løper over tid. 

For å finne den beste løsningen for deg er det viktig at du skaffer deg god oversikt over økonomien din. Å lage en plan og et budsjett kan hjelpe deg med å finne ut hvor mye du har råd til å betale hver måned, og hvilken nedbetalingstid som passer deg best. Vær oppmerksom på endringer i din økonomiske situasjon og tilpass nedbetalingsstrategien deretter. Regelmessige gjennomganger av økonomien din kan gjøre det enklere for deg å nå målene dine. 

Refinansiering kan også være et nyttig verktøy for å redusere kostnadene og få bedre kontroll over gjelden din. Ved å samle smålån og kredittkortgjeld til ett lån kan du potensielt få bedre vilkår, noe som kan gjøre det enklere å håndtere gjelden. 

Husk at det ikke finnes noen enkelt løsning som passer for alle. Det viktigste er å ta hensyn til den økonomiske situasjonen din og velge den nedbetalingstiden som gir deg den beste balansen mellom månedlige kostnader og totale lånekostnader. Ved å være bevisst på nedbetalingstiden og tilpasse deg etter behov kan du ta kontroll over gjeldssituasjonen din og få mer økonomisk spillerom i hverdagen.  

Prøv lånekalkulatoren vår her.

Eksempel: Nominell rente 15,29 %, effektiv rente 18,08 %, 70 000 kroner over 5 år, etableringsgebyr 995 kroner. Kostnad: 33 788 kroner. Total: 103 788 kroner.