
Gjeldsregisteret: Hva er det og hvordan kan du bruke det?
Gjeldsregisteret er et offisielt register over usikret gjeld i Norge, som banker og finansforetak bruker til å vurdere betjeningsevnen din når du søker om lån. Her forklarer vi hva Gjeldsregisteret er, hvorfor det påvirker hvor mye du kan låne, og hvordan du selv kan få oversikt over din usikrede gjeld.
Hva er Gjeldsregisteret?
Gjeldsregisteret AS samler inn informasjon om usikrede lån og kreditter til personer i Norge. Opplysningene hentes inn fra over 150 banker og finansforetak, og alle som tilbyr usikrede lån og kreditter i Norge, er pålagt å rapportere dette inn til registeret. Bankene rapporterer inn endringer fortløpende, så når du betaler ned eller tar opp ny gjeld, oppdateres registeret automatisk.
Formålet er å forebygge at folk pådrar seg gjeld de ikke kan håndtere. Banker og finansforetak bruker registeret for å få informasjon om lånesøkerens gjeld og økonomi, slik at de kan vurdere betjeningsevnen.
Hva menes med usikret gjeld?
Usikret gjeld er lån og kreditter du får uten å stille pant eller sikkerhet i eiendeler. Det kan for eksempel være kredittkortgjeld, forbrukslån og handlekontoer. Lån med sikkerhet, som boliglån, er derimot ikke inkludert i Gjeldsregisteret.
Hva slags informasjon ligger i Gjeldsregisteret?
- Type gjeld
- Gjenstående gjeld
- Rente på gjeld
- Hvilken bank du har lånt av
Hvor kan jeg sjekke hvor mye gjeld jeg har?
Som privatperson har du krav på gratis innsyn i dine egne opplysninger. Du kan bruke tjenesten vår «Hent min gjeld» for å få oversikt over din usikrede gjeld, og samtidig sjekke om det kan lønne seg for deg å refinansiere gjelden. Tjenesten er gratis og uforpliktende.
Slik fungerer det:
- BankID-innlogging: Logg inn med BankID for sikker identifisering.
- Samtykke: Godkjenn at vi henter gjeldsopplysningene dine fra Gjeldsregisteret.
- Oversikt og refinansiering: Få oversikt over din samlede usikrede gjeld, og se om du kan spare penger ved å refinansiere.
For å få et refinansieringslån hos oss må du blant annet:
- kunne dokumentere fast inntekt
- ikke ha registrerte betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker
- ha fylt 20 år
Eksempel: Nominell rente 11,49 %, effektiv rente 12,73 %, 215 000 kroner over 9 år, etableringsgebyr 2 495 kroner. Kostnad: 138 188 kroner. Total: 353 188 kroner.
Ofte stilte spørsmål
Er all gjeld registrert i Gjeldsregisteret?
Er all gjeld registrert i Gjeldsregisteret?
Nei, det er kun usikrede lån og kreditter som er registrert. Sikret gjeld, som boliglån, er ikke inkludert.
Hvordan vet dere om forbruksgjelden jeg har hos andre banker?
Hvordan vet dere om forbruksgjelden jeg har hos andre banker?
Vi får informasjon om den usikrede gjelden din ved å hente opplysninger fra Gjeldsregisteret. Slik fungerer det:
- Før vi kan se opplysningene dine, må du gi samtykke, for eksempel i forbindelse med en lånesøknad.
- Gjeldsregisteret samler inn opplysninger om all din usikrede gjeld.
- Vi får informasjon om din utestående gjeld og kredittrammene på kredittkortene dine (selv om de er ubrukte) fra Gjeldsregisteret.
Hvor ofte oppdateres Gjeldsregisteret?
Hvor ofte oppdateres Gjeldsregisteret?
Bankene og finansforetakene rapporterer inn endringer fortløpende. Når du betaler ned et lån eller avslutter et kredittkort, forsvinner det normalt fra registeret innen noen få dager. Du kan ikke slette gjeld manuelt i registeret.
Koster det noe å se egen gjeld i Gjeldsregisteret?
Koster det noe å se egen gjeld i Gjeldsregisteret?
Nei, innsyn i egne opplysninger er gratis for privatpersoner. Du kan når som helst logge inn med BankID og sjekke hva som er registrert på deg direkte hos Gjeldsregisteret.
Relaterte artikler

Gjeldsoversikt
Sjekk din gjeld i Gjeldsregisteret og få oversikt over din totale usikrede gjeld. Se samtidig hvor mye du kan spare ved å refinansiere og samle gjelden til bedre vilkår.

Hva er forskjellen på refinansiering og forbrukslån?
Refinansieringslån og forbrukslån har flere fellestrekk – her får du vite hva som skiller dem, og hvilken løsning som kan passe best for deg.

Lånebeløp
Når du vurderer å ta opp et lån, har du sikkert allerede en formening om hva lånet skal brukes til, og hvor mye du trenger.